Vår historie
Et merke født av et behov
Grunnlagt i Norge
Jeg startet Olafsen fordi jeg ikke fant utstyret jeg selv lette etter.
Grunnleggeren av Olafsen Equestrian var rytter lenge før hun var merkevarebygger. Hun konkurrerte og trente i årevis, og satt igjen med samme erfaring gang på gang: utstyret hun brukte var laget for enten ytelse eller utseende, sjelden begge deler. I tillegg var det ofte vanskelig å faktisk vite hva som var verdt å kjøpe, uten å måtte teste seg gjennom et titalls merker først.
Merket startet med et enkelt spørsmål. Hva om rytterutstyr fikk samme oppmerksomhet på detaljer som de beste norske forbrukerproduktene ellers, og hva om det samtidig var enkelt å faktisk finne frem til det du trenger?
Det ble Olafsen Equestrian. Samme tankegang gjelder utenfor salen. Klærne du bruker på vei til stallen, eller etterpå, fortjener like mye omtanke som det du rir i. Å finne det du trenger skal ikke være en jobb i seg selv.
Hva vi står for
Våre prinsipper
01
Kvalitet
Vi samarbeider med et lite antall produsenter som deler våre standarder. Materialene velges ut fra hvordan de presterer i salen, ikke hvordan de ser ut på et spesifikasjonsark.
02
Ytelse
Hvert plagg tar utgangspunkt i hvordan en rytter faktisk beveger seg. Vi ser på bevegelsesmønstrene i disiplinene vi lager for, og bygger utstyret rundt dem, slik at det ikke er i veien når du rir.
03
Design
Vår estetikk kommer fra en norsk designtradisjon: funksjon foran pynt, rene linjer, nøye detaljer. Vi legger sjelden til noe bare fordi det ser fint ut, og fjerner det som ikke har en jobb å gjøre.
04
Bygget for å vare
Vi er ikke interessert i rask mote. Vi lager utstyr som skal vare lenge, og fortsette å prestere etter hundrevis av timer i salen. Det er bedre for lommeboken din, og mindre å kaste.
Veien videre
Her for å bli.
Vi er fortsatt tidlig i dette. Kolleksjonen vokser, ambassadørene blir flere, og det samme gjør fellesskapet av ryttere som deler standardene våre.
Målet er å bli et ledende nordisk rytterutstyrmerke i løpet av de neste ti årene. Ikke ved å bli størst, men ved å bli det ryttere faktisk stoler på, for hesten sin og for resultatene de jobber mot.
